Leseøvelser Type 1

Statens pensjonsfond utland

Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt Oljefondet, ble opprettet i 1990 som et finanspolitisk instrument for å sikre langsiktige -Eks- ved bruk av statens petroleumsinntekter. Midlene skal plasseres i utlandet.

Fondet passerte i oktober 2019 en markedsverdi på 10 000 milliarder kroner. Siden 2012 er fondet verdens største statseide fond.

SPU -1- sammen med Statens pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet) Statens pensjonsfond.

Fondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM) på vegne -2- Finansdepartementet. Navnet «Oljefondet» brukes av og til i aviser og debatter om forvaltningsorganisasjonen.

Fondets inntekter er statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og avkastningen av fondets formue. Fondets utgifter består av en årlig overføring til statskassen som tilsvarer bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet, -3- dekning av det oljekorrigerte underskuddet.

Bruken av fondsmidlene over statsbudsjettet er siden 2001 regulert gjennom handlingsregelen.

Det ble tidlig et sentralt -4- i norsk petroleumspolitikk at inntekter fra olje- og gassvirksomheten skulle brukes i et forsiktig tempo for ikke å skape ubalanse i norsk økonomi. Sentrale embetsmenn så allerede i 1970-årene for seg at denne politikken i fremtiden kunne bety at deler av statens inntekter ble investert i utlandet.

Fra første halvdel av 1970-årene var myndighetenes foretrukne mekanisme for å regulere bruken av oljeinntekter en regulering av utbyggingstempoet på norsk sokkel.

Det såkalte Tempoutvalget, under ledelse av visesentralbanksjef Hermod Skånland, foreslo i 1983 å -5- utbyggingstempoet til næringen og i stedet gå over til å fastsette langsiktige retningslinjer for bruk av petroleumsinntektene uavhengig av aktiviteten på sokkelen. For å få til dette, burde myndighetene, ifølge utvalget, opprette et «bufferfond» i Norges Bank. Det ville gjøre bruken av petroleumsinntekter, og dermed den generelle finanspolitikken, mindre sårbar for svingninger -6- oljeprisen.

Som en oppfølging av Tempoutvalgets råd ble Statens petroleumsfond opprettet -7- lov av 22. juni 1990.

I perioden 1990–1995 ble statsbudsjettene gjort opp med underskudd, og det ble derfor ikke opparbeidet kapital i fondet. De første avsetningene ble gjort i 1996. Deretter vokste fondet kraftig. Etter 2009 har fondsavkastningen hvert år oversteget nettotilførselen av nye petroleumsinntekter.

I 2006 endret fondet navn fra Statens petroleumsfond til Statens pensjonsfond utland.

Fondets midler var de første årene hovedsakelig plassert som Norges Banks -8-, i utenlandske renteinstrumenter. I 1997, med oppjusterte forventninger til omfanget og varigheten av plasseringene, åpnet regjeringen for å plassere 40 prosent av midlene i utenlandske aksjer.

I 2007 ble aksjeandelen økt til 60 prosent og i 2017 videre til 70 prosent. I tillegg har fondet etter hvert fått anledning til å investere en mindre andel i fast eiendom.

Investeringsstrategien er i all hovedsak passiv, det vil si at aksjene kjøpes slik at porteføljen er i overensstemmelse med en bredt sammensatt markedsindeks. Med en slik investeringsstrategi vil avkastningen av fondet følge den generelle avkastningen i aksjemarkedet.

Forvaltningen tar også -9- en viss meravkastning utover dette generelle avkastningsnivået gjennom såkalt aktiv forvaltning. Omfanget av denne typen forvaltning er begrenset -10- retningslinjene.

De etiske sidene ved SPUs investeringer og eierskap har vært gjenstand for betydelig offentlig og politisk oppmerksomhet siden 1997. Fra 2004 har fondet vært -11- særskilte etiske retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Disse utelukker fondet fra visse virksomhetsområder, blant annet tobakks- og visse typer våpenproduksjon. I tillegg er det etablert mekanismer for å utelukke enkeltselskaper dersom de for eksempel bryter menneskerettigheter, benytter barnearbeid eller står ansvarlig for store miljøødeleggelser.

Et eget uavhengig etikkråd ble etablert i 2004 for å gi råd til Finansdepartementet om selskaper som skulle utelukkes. Finansdepartementet skulle -12- vedtak. Denne myndigheten ble i 2015 overført til Norges Bank.

SPU har også stor betydning gjennom måten eierskapet i enkeltbedrifter praktiseres på, i hovedsak hvordan fondet bruker stemmeretten sin ved generalforsamlinger. NBIM har helt siden starten brukt stemmeretten til å motarbeide visse typer praksis.

Olje og gass utgjør en viktig del av Norges nasjonalformue. Petroleumsfondet kan betraktes som en formuesomplassering fra olje og gass til finansielle fordringer på utlandet.

SPU er en buffer som gir større handlefrihet i den økonomiske politikken hvis oljeprisen eller aktiviteten i fastlandsøkonomien går ned, samtidig som fondet er et viktig redskap for å håndtere fremtidige problemer knyttet -13- en aldrende befolkning og avtagende petroleumsinntekter.

Navneskiftet i 2006 avspeiler fondets forventede betydning når det gjelder å møte den framtidige veksten i folketrygdens pensjonsutbetalinger. Navnet innebærer -14- ikke at fondets avkastning er øremerket pensjoner eller noe annet spesifikt formål.

Stortinget vedtok i 2001 den såkalte handlingsregelen, som fastslår retningslinjer for bruken av fondets inntekter. Den sier at staten ikke skal bruke mer enn fondets avkastning for å -15- underskuddet på statsbudsjettet, og at netto kontantstrøm fra oljevirksomheten uavkortet skal tilføres fondet. Mer spesifikt innebærer regelen at staten som et gjennomsnitt over en konjunktursyklus kan bruke den forventede realavkastningen av fondet. I 2017 ble denne redusert fra fire til tre prosent.

I 2016 og 2017 tok regjeringen -16- til sammen rundt 160 milliarder fra fondet. Uttaket ble begrunnet med fallende oljepriser. Regjeringen brukte mer enn den fikk inn i olje- og gassinntekter.

Thomassen, Eivind. (2019, 21. desember). Statens pensjonsfond utland. I Store norske leksikon. Hentet 5. april 2020 fra https://snl.no/Statens_pensjonsfond_utland


Leseøvelse Type 1 Tekst 1

Statens pensjonsfond utland

Det er tre forskjellige svaralternativer til hver oppgave i teksten. Merk at kun ett alternativ er riktig.  

Trykk på det alternativet du mener er riktig.

Eksempel. 

  • inntekter
  • hensyn
  • betraktninger